Li-bo gitarer

Navnet Li-Bo kommer fra de to første bokstavene i etternavnene på de to innehaverne av gitarfabrikken i Vikersund, Halvdan Lia og Nils Bottolfs.

Vikersund Småindustri startet i 1939 med produksjon av bl.a. tre-leketøy, men etter andre verdenskrig utvidet de og satte igang med produksjon av gitarer som det var stort behov for. Fabrikken holdt til i en 3 etasjers murbygning i Vikersund sentrum, der det var snekkerverksted i 1. etasje, poleringsrom og kontorer i andre, og monteringen blei utført i 3. etasje. Fabrikken fikk etter hvert navnet Li-Bo, som var en forkortelse av etternavnene på de to innehaverne, Halvdan Lia og Nils Bottolfs. I en periode rett etter krigen hadde fabrikken 10 mann i arbeid og det blei laget nærmere 1500 gitarer i året.

 På lydhull-logoen står det: Gitarstudio Brødr. Gundhus, Geithus. Eneforhandler for Li-Bo Instrumentfabrikk. Salg av gitarer og mandoliner.
————————————————————————–

Gitarproduksjonen i Vikersund startet i 1945 og pågikk fram til ca 1954.  Det var brødrene Rikard og Leif Gundhus  fra Modum, som henvendte seg til Vikersund Småindustri med spørsmål om de kunne lage gitarer.  De to var sentrale musikere og gitarister i pinse-bevegelsen, og de drev egen gitarskole, også som korrespondansekurs.  De fikk ikke lenger levert gitarer fra de tyske fabrikkene som hadde blitt bombet under krigen.

Roar Bottolfs som er sønn av den ene innehaveren, forteller at det etter hvert blei laget to typer orkestergitarer (en der det buete lokket blei skavet ut med en slags høvel, og en der lokket blei presset ut), to typer solistgitarer samt mandolin og mandola.  Bottolfs forteller videre at det var en mann ved navn Arvid Gunnerud som laget alle gripebrettene til gitarene og at Torolf Tandberg og Syver Elvenes lakkerte instrumentene.  Rikard og Leif Gundhus var de som satte på strenger og klargjorde instrumentene, og de stod for markedsføring og salg.  Det skal ha blitt levert omkring 7000 gitarer fra fabrikken.

Interiør fra gitarfabrikken fra 1949 (foto: Fremtiden)
På bilde ser vi fra venstre; Hjalmar Hardhaug, Willy Lia, Nils Bottolfs, Halfdan Lia (delvis skjult), Arvid Gunnerud og Åge Karlsen

.

I en artikkel i Årsskrift for Modum Historielag i 2008 har  Roar Bottolfs en veldig grundig og interessant beskrivelse av arbeidet ved instrumentfabrikken:

«Alle i bedriften hadde sine spesielle oppgaver i produksjonen, men til tider måtte de hjelpe hverandre. Dette fordi de laga serier, og når noen var ferdige med sitt, hjalp de til der det trengtes. Nils Bottolfs laga frontlokka til gitarkassa i gran. Disse ble lima sammen i former og lagt til tørk i et varmeskap. Etterpå ble de slipt ned til rett tykkelse. Det var ikke fritt for at det gikk ut over fingertuppene. Åge Karlsen var den som laga de fleste halsene til instrumentene. Halsen ble limt sammen av mørk og lys tresort med den lyse i midten. Om det var design eller stabiliteten som var avgjørende for dette er ikke godt å vite, men det kan tenkes at det var begge deler. Deretter ble halsene grovskåret på bandsaga. Til å begynne med ble de spikka ut med kniv, men senere ble de frest ut med en spesiallaga fres. Willy Lia lima sammen sargen hvor finéren ble lagt i kryss og pressa i ei form. Det var 5–6 former, og når disse var på tørka, var han med der det trengtes hjelp.

Hjalmar Hardhaug og Halvdan Lia var også med i produksjonen og kunne det meste av det som skulle gjøres. Det ble limt på et såkalt belte langs sargen slik at det ble større flate når en limte lokket og bunn til sargen. Det ble også limt på et stykke av mahogni i fronten av kassa for å feste gitarhalsen i. Så ble gitarkassa limt sammen. Det ble mye pussing på hvert instrument før de gikk til lakkering.

Gustav Arnegård halsa gitarene. Til å begynne med ble dette gjort med hoggjern og hammer, men senere ble det laga en fres til dette. Gustav var også den som monterte mekanikken på halsen av gitarene. Arvid Gunnerud laga gripbretta på gitarhalsen. Dette måtte gjøres pinlig nøyaktig. Ved hjelp av en selvlaga maskin skar han ut bånda til gripbrettet, og de ble pressa ned i spora som allerede var laga med baufilblad. Mye av dette arbeidet gjorde han hjemme på Tangen.

Torolf Tandberg og Syver Elvenes var de som sto for lakkeringa. Alle instrumentene ble først grunna i en spesiell gul farge. Deretter sprøyta de mørk beis rundt på kassa slik at det var igjen noen lyse partier i midten av kassa. Så ble instrumentene varmlakkert 2–3 ganger og deretter polert.»

(kilde: Roar Bottolfs)

Comments are closed.