Om Hagstrøm-fabrikken og Edin Andersen og O.P. Engebretsen
Denne låvebygningen i Ammerudveien på Grorud fikk Hagstrøm Musikk leid fra september 1946. Etter ombygging av lokalene for ca 70.000 kroner kunne produksjonen starte i mai 1947. Fabrikken på Grorud eksisteret i 15 år og det blei produsert mellom 60 000 og 70 000 gitarer og andre strengeinstrumenter.
Edin Eilert Andersen (1916 – 2002) begynte å arbeide som instrumentmaker hos Hagstrøm i 1948 – det første året fabrikken var igang, og han blei værende ved fabrikken til den blei lagt ned i 1963. Han fikk i 1958 stilling som formann, og i mars 1960 blei han utnevnt til verksmester.
Edin Andersen sammen med arbeidskollegaer ved fabrikken – helt til venstre i andre rekke på bildet. (bilde: Jan Andersen)
Edin Andersen bodde sammen med kona Margrethe Judit Helene (1922-1976) og barn i Hjemliveien på Bryn. Sønnen Jan Andersen (1950) – forteller at han fikk lov til å være med faren på fabrikken av og til. «Det var vesentlig på lørdager jeg fikk være med, da tok vi toget fra Bryn til Grorud stasjon og gikk opp til fabrikken, disse dagene jeg fikk oppleve sammen med min far på fabrikken står fortsatt spikret i mitt minne som svært gode.»
I 1953 blei det feiret 25-års jubileum for Hagstrøm i Norge. Allerede i 1928 blei Hagstrøm Musikk etablert i Oslo, som første datterselskap av Albin Hagström, Älvdal, Sverige. Instrumentfabrikken på Grorud var en del av Hagstrøm Musikk, Oslo sin virksomhet, og alle arbeiderne deltok i jubileumsfeiringen på Restaurant Siro i Oslo.
Edin Andersen og kona Margarethe er par nr. to som snur seg mot kamera.
(bilder: Jan Andersen)
I forbindelse med 25 års jubileum for Hagstrøm i Oslo i 1953, skriver den svenske personalavisa «Stämman» at fabrikken til da hadde levert 25.000 strengeinstrument, hovedsaklig gitarer, men også en del ukuleleer, mandoliner og kontrabasser. I 1953 var det 23 ansatte og årsproduksjonen var på ca 5000 instrument.
Bilder fra 25-års jubileet. Mellom de to spillemennene ser vi en Primo eller Orkestra.
***********
«I fritiden var far, mor og jeg ofte sammen med kollegaer fra fabrikken, og mang en gang på Hagstøm sin firmahytte i Lillomarka «Nybrott» – forteller Jan Andersen.
Her ser vi familien Andersen sammen med familien Hansen fra Kampen (til venstre i bildet) – på tur til firmahytta «Nybrott» ( i 1956-57) . Og gitarene skal være med på bildene. Bildene er utlånt av Jan Andersen som her på bildet under er sammen med Hansen-døtrene.
**************
****************************************************
Ole Petter Engebretsen – sønn av Gunnar Engebretsen som drev Hagstrøm Musik i Skippegaten i Oslo, og gitarfabrikken på Ammerud på slutten av 1950-tallet – forteller at han som barn ofte var på besøk i låven der gitar-produksjonen foregikk. I 1958 fikk hans far en Hagstrøm-gitar i julegave. Den gitaren hadde arbeiderne ved fabrikken signert med navnet sitt på lokket. Ole Petter forteller at han har tatt vare på denne gitaren som et kjært minne fra ”Hagstrøm-tiden”. Bildet (t.v.) viser Ole Petter med en Hagstrøm-gitar, og det er tydeligvis et rocke-forbilde han etterligner. Han forsøkte seg også senere som popstjerne i band som Firebeats og Wipers. Ole Petter jobbet i 16 år hos Hagstrøm Musikk i Oslo.
Dette er gitaren Ole Petter Engebretsen har tatt vare på – og som har fabrikkarbeiderne (pr. 1958) sin signatur rundt kanten på lokket. Gitaren er modellen Diana.
Instrumentfabrikken var fra starten av i 1947 en del av samme selskapet som dreiv musikkforretningen Hagstrøm Musikk i Skippergaten i Oslo. Men i 1960 skjer det en forandring i organisasjonen. 4. januar avholdes det konstituerende generalforsamling i nytt selskap som gis navnet
Norsk Gitarfabrikk AS. Som stiftere av selskapet er Gunnar Engebretsen (direktør i Hagstrøm Musikk AS), firmaet Hagstrøm Musikk AS og Jens B. Pape. Det utstedes 10 aksjer à kr. 1.000,-, og Engebretsen kjøper 7 av disse, Hagstrøm Musikk AS kjøper 2 og Pape 1 aksje. Hagstrøm Musikk AS hadde ifølge vedtektene, forkjøpsrett til aksjer som av en eller annen grunn kom for salg.
Det første styret i Norsk Gitarfabrikk bestod av Gunnar Engebretsen og Jens B. Pape (formann), men allerede i juni samme år stiller Pape sin plass til disposisjon og aksjen hans blir overdratt til kontorsjef Erling Georg Moen.
Hvorfor denne omorganiseringen skjer på dette tidspunkt vites ikke. Den stadig stigende importen av instrumenter fra utlandet var allerede merkbar, og det kan tenkes at dette var et trekk for å forsøke å holde det gående, – eller det kan ha vært strategisk trekk med tanke på å holde Hagstrøm-navnet unna ved eventuell nedleggelse eller konkurs.
Og i 1963 ender det med at fabrikken blir avviklet og Edin Andersen blir sagt opp.
(-og på attesten han får er navnet hans skrevet feil. Edin var tross alt et skjelden navn.)
(Takk til Jan Andersen for informasjon og bilder.)
***************************
Verdens største Hagstrøm-gitar.
Denne Hagstrøm modell 16 fra Oslofabrikken er over 2 meter høy – produsert i samme materialer og på sammen måte som de ordinære gitarene. Det skal ha blitt laget 3 stykker av denne store modellen på begynnelsen av 1950-tallet – kanskje til 25-års jubileet i 1953? Disse 3 gitarene blei delt ut i premie til de musikkforretninger som hadde solgt flest Hagstrøm-gitarer.
Eksemplaret til venstre er fotografert i butikken hos Agder Musikk i Grimstad. Framfor står en Jasel jazz-gitar i full størrelse.(foto:Ingeman Stad). Eksemplaret til høyre har sannsynligvis tilhørt Hagstrøm Musikk i Skippergata i Oslo. Bildet viser gitaren utlånt til revyen «Litt av en mann» – Det er Rune Andersen som parodierer Lene Marlin (2010) .
Hvor har det blitt av det tredje eksemplaret? – noen som vet?