Alf Prøysen (1914 – 1970), » var en av Norges fremste kulturarbeidere, visesangere og forfattere. Prøysen ble født inn i en husmannsfamilie på husmannsplassen Prøysen på Rudshøgda i Ringsaker, Hedmark. Vekslingen mellom storgården og husmannsplassen ble det litterære miljø hvor de aller fleste av hans sanger, stubber og noveller utspiller seg. Det meste av sitt voksne liv bodde han i Nittedal.» (Wikipedia)
Alf Prøysen med gitaren han likte aller best (1948)
Alf Prøysen spilte på mange norskproduserte gitarer. På bildet under til venstre, spiller han på en norskbygd Hagstrøm. Den har han selv malt blomster rundt kantene på, og er den gitaren han brukte under inspilling av barne-tv-serien Kanutten og Romeo Klive (NRK 1963 – 68). Bildet til høyre er fra 1959 og viser Alf Prøysen med en Leif Hansson gitar. Det er tatt hos bokhandleren i Moelv i anledning utgivelsen av boka hans: Munter minner fra hedemarken.
Men det var den gamle Parlor-gitaren med påmalte blomster som var Alf Prøysen sin favoritt-gitar. – Vi skulle ønske den også var norsk, men det er ytterst usikkert.
Dette er Alf Prøysen sin egen gitar. Den følgte han gjennom hele hans musikalske karriere, ja nesten hele livet hans. Sønnen til Alf – Ketil Prøysen – eier nå denne gitaren og han forteller: » Pappa så den først på en auksjon da han var ca. 10 år gammel. Mora til en kamerat kjøpte den for den svimlende sum av 15 kroner. Han kunne aldri glemme gitaren og i 1940 skreiv han til hu som hadde den og spurte om å få kjøpe. Joda, det var greit, men nå var prisen 30 kroner.»
Elin Prøysen (datter av Alf) forteller at blomstermotivene på denne gitaren er malt av Øystein Jørgensen (som bl.a. illustrerte «Lillebrors viser»).
Som det framgår av bildene så er etiketten i lydhullet på gitaren fullstendig uleselig. Den ville kunnet gitt oss viktige opplysninger iom hvor gitaren kommer fra. Ketil Prøysen (sønn av Alf) som har gitaren i sin forvaring nå sier at det ikke er noe navn eller tall eller noe på gitaren som kan hjelpe til med identifisering. Men vi merker oss at gitaren har en forholdsvis liten kopp i forhold til våre dagers gitarer. Vi kan konstatere at den hører med til den type gitarer som ofte blir betegnet som parlor-gitarer. Denne gitartypen med den typiske lille kroppen var veldig populær i Europa og etterhvert også i Norden fra 1870-tallet og fram til ca 1920. Den blei produsert i et stort antall av mange instrumentmakere, spesielt i Tyskland, Østerriket og Tsjekoslovakia. I Sverige laget Levin en serie parlor-gitarer helt i begynnelsen av 1900-tallet. Det er mest sansynlig at Alf Prøysen sin gitar er av Tysk opprinnelse og produsert omkring 1900.
Alf Prøysen med grom-gitaren og grom-jenta Elin på fanget (ca 1951), og vi kjenner igjen gitaren fra monumentet over Alf Prøysen som blei avduket i 2001 i Nittedal.
Detaljer fra Prøysen-gitaren. Til venstre ser vi den karakteristiske «snurrebart»-strengestolen. Vi ser også at hodet på gitaren har vært brukket av og har blitt forsterket med en messingplate.
(Takk til Ketil og Elin Prøysen for lån av bilder og informasjon)