Olav Egeland (1928 – 1996) – var gitarmakeren på Ganddal . Han vokste opp i en musikalsk familie og blei nok påvirket av instrument-hobbyarbeidet som faren Kristoffer drev med. Han var i begynnelsen sammen med faren og laget mandoliner og gitarer. Det var da han kom tilbake fra militæret 1949/50 at han begynte for alvor med gitarproduksjon, og han hadde det som sitt levebrød i 10 – 11 år framover.
Det var faren, Kristoffer Egeland, som begynte med bygging av instrumenter, og som registrerte firmaet «Ganndal Instrumentfabrikk Kristoffer Egeland» i Jæren Handelsregister i juli 1950. Dette gjorde han samtidit som han hadde full jobb hos Ganddal Møbelfabrikk. Olav kom med i produksjonen på full tid i verkstedet i uthuset hjemme hos faren, men i 1954 flyttet han og familien inn i eget nytt hus i Hoveveien på Ganddal, og her fortsatte han med gitarproduksjon i kjelleren fram til ca 1960. Han solgte gitarene fra eget verksted men leverte også til musikkforretningene Kolnes i Sandnes og Fosse i Stavanger. Etter hvert kom det en masse importerte gitarer på markedet og det blei vanskeligere og vanskeligere å få håndtverket til å lønne seg, og han ga tilslutt opp gitarproduksjonen og tok seg arbeid som tømmermann. Det er ingen i familien som vet med sikkerhet hvor mange gitarer Egeland laget, men vi antar at det kan ha vært opp mot 2000.
Det var ingen tilfeldighet at det blei laget gitarer på Ganddal i Sandnes i etterkrigstiden. Ganddal var et senter for norsk møbelproduksjon (1870 – ca1970). Storhetstiden var de første tiårene etter 2. verdenskrig. På det meste var det 12 fabrikker fullt beskjeftiget med produksjon av møbler for det norske marked og for eksport. Dette skriver Oddvar Lavold i sin bok Ganddal – møbler i 100 år.:
Kristoffer Egeland hadde før krigen som hobby å bygge feler og mandoliner. Det var på fritiden, for han var formann ved Ganddal Møbelfabrikk. Under krigen da fabrikken var i problemer overfor tyskerne, ville han begynne produksjon. Han ga det opp fordi han måtte bruke uthusrommene til griser og ku. Mat var viktigere enn penger. Etter krigen begynte han produksjonen. Etterspørselen var så stor at han langt fra klarte å levere nok. Hans sønn Olav gikk med og arbeidet en tid full dag hjemme i verkstedet. Han laget til og med konsertgitarer. Det gikk godt, for han var den eneste instrumentbygger i landet, men allerede i 1950 var de tre i bransjen. Siden ble det import av fabrikkbygde instrumenter og vanskelig å oppnå håndtverkspriser. ( Oddvar Lavold. Ganddal møbler i 100 år. Dahle Trykkeri. Sandnes 2002.)
*******************************
Snekring av gitarer og mandoliner var ikke ukjent aktivitet på Ganddal midt på 1900-tallet.
Kristoffer Egeland og Jesper Krogedal bodde begge på Ganddal og var en del sammen og laget feler og mandoliner på hobbybasis. De brukte det samme verktøyet og bytte på bruk av former til instrumentene. De laget også noen gitarer. Jersper Krogedal (1911 – 1986) som har blitt benevnt som treskjærer, forkynner og sanger, skal ifølge sønnen Øyvind sannsynligvis ha laget mellom 15 og 20 eksemplarer. På bildet over ser vi i midten den som antakelig var den første gitaren han laget ( før 1950?). De andre to er av nyere dato.
Olav Egeland, som bygde flest Ganndal-gitarer har fått lite omtale i avisene. Men høsten 1949 skreiv Stavanger Aftenblad om faren, Kristoffer Egeland. Det var i dette verkstedet Olav begynte med med sin gitarproduksjon.
(sist publ. feb 2020)